ANKYLOS® – Implanting TissueCare

Implantatsystemet ANKYLOS®, utviklet av Prof. Dr. G.-H. Nentwig og Dr. Dipl.-Ing. Walter Moser, har med sin koniske kobling TissueCare, stått for varig, vellykket vevs-stabilitet og estetiske resultater i mer en 25 år.

TissueCare-konseptet

  1. Ingen mikrobevegelse
    Mikrobevegelse mellom implantatet og distansen irriterer benet rundt implantatet. Det reagerer med atrofi i området rundt implantatets skulder, såkalt remodellering. Interne og friksjonslåste koblinger hindrer imidlertid mikrobevegelser. De utgjør et tilnærmet 1-komponentimplantat, som sikrer stabilt vev fra starten av.

    Bilde: Røntgenbilde av ANKYLOS implantat/distanse-kobling før testen starter (venstre) og etter 1000.000 belastningssykluser (røntgenbilde: Holger Zipprich / dr. Paul Weigl, Frankfurt am Main)

  2. Bakterietett kobling
    Spalter mellom implantat og distanse fører til fremvekst av bakterier. Tyggebelastning skaper en relativ bevegelse mellom komponentene, som i neste omgang forårsaker en pumpende effekt. Dette gjør at endotoksiner distribueres, noe som forårsaker en infeksjonsreaksjon i vevet i området mellom implantatet og distansen. Ben resorberes nedenfor implantat/distanse-koblingen til den biologiske bredden er etablert. Det er kun en bakterietett kobling som kan forebygge benresorpsjon – og som stabiliserer bløtvevet. 

    Bilde: Den eneste måten å danne en bakteriesikker intern og friksjonslåst kobling på, er ved at den koniske overflaten på distansen er i flukt med den interne overflaten i implantatet.

  3. Plattformskifte
    Plattformskifte flytter overgangen mellom implantatet og distansen til en mer sentral posisjon. Dette fjerner mekanisk og mikrobiell irritasjon vekk fra vevet rundt implantatet. Den biologiske bredden flyttes fra det vertikale planet til det horisontale planet. Dette gjør plattformskifte til en viktig faktor for vevsstabiliteten – men kun i kombinasjon med en bakterietett koblingsdesign uten mikrobevegelser. Dette kalles plattformskifte. Den smalere distansen gir også mer plass for bløtvev rundt implantatet.

    Bilde: Plattformskifte kombinert med en stabil, bakterietett koblingsdesign er en viktig faktor for vevsstabilitet (røntgenbilde: Dr. Nigel Saynor, Stockport, Storbritannia).

  4. Subcrestal plassering
    En naturlig bløtvevsprofil er enklere å oppnå når implantatet plasseres under benkanten, såkalt subcrestal plassering. Bakterietette koblinger uten mikrobevegelse hindrer benresorpsjon og tolereres av benet, også når implantatet føres lenger ned i benet. Plattformskifte i kombinasjon med en subcrestal plassering og en implantatskulder med mikrostruktur muliggjør apposisjon av ben mot distansen og sikrer utmerket rød estetikk på lang sikt.

    Bilde: Benpåleiring på implantatets overflate ved subcrestal plassering. Status tre måneder etter distanseoperasjon (histologi: Dr. Dietmar Weng, Starnberg)

  5. Mikroruhet på overflaten
    En implantatskulder med mikro-ru overflate fremmer påleiring av benceller. Ved subcrestal plassering betyr dette at ben også kan dannes på den horisontale overflaten (skulderen). Det overliggende bløtvevet har ekstra støtte, noe som fremmer et vellykket resultat på lang sikt.

    I en radiografisk og histologisk dyrestudie ble implantatskuldrene plassert i fronttannsregionen 1 mm under benkanten i samsvar med en estetisk indikasjon for å simulere den dype posisjonen til implantat/distanse-koblingen i regionen for understøttelse av papillen. Standardiserte røntgenbilder ble tatt ved månedlige intervaller. I tillegg til andre resultater fant man at det marginale benet ble bevart på et signifikant høyere nivå rundt den koniske koblingen, sammenliknet med benet rundt en distanse med en horisontal (”flat”) kobling og ekstern heksagonal.

    Bilde: Røntgenbilder: Dr. Dietmar Weng, Starnberg
ANKYLOS logotype web

Se online katalog for produktdetaljer om ANKYLOS implantatsystem.

 

Redusert behov for benoppbygging.

 
Kontaktinformasjon til DENTSPLY Implants-kontorer og distributører rundt omkring i verden.
 
048